Mot toppen av Mt. Vinson

Det gikk tungt oppover fjellet denne dagen - det var desto herligere å stå på toppen av Antarktis helt alene med en fantastisk utsikt.

I bakgrunnen ser vi toppen av Antarktis. Vårt veivalg ut i ukjent terreng bød blant annet på fantastisk utsikt, nye ukjente fjell og utfordrende bresprekker.

Båtvettregel nr 1 gjelder også på telttur. Det er bedre sikre telt og pulker med en gang fremfor å stå opp om natta ved værskifte og storm.

Nye ukjente fjell og nunataker inspirerte oss. Det var fristende å prøve seg på førstebestigninger av fjell som ikke var avbildet på "kartet" Tidspresset vi hadde gjorde en slik tanke helt umulig å gjennomføre.

Pausene ble tatt etter et bestemt mønster som vi aldri brøt bortsett fra hvis det oppsto uventede utfordringer som reparasjoner. 120 minutters arbeid og fem minutters pause rett etter frokost og lunsj. Ellers gikk vi stort sett 90 minutters økter og 60 minutters økter på slutten av dagen. De lengste dagene var på over 13 timer.  Et minutts for lang pause førte til forlengelse av siste etappe, vi jukset aldri på dette, vi la heller på enda litt ekstra arbeidstid.

I løpet av 52 dager var det ca 7 dager med lite vind. Pulken var fin å ha som levegg i do-pausene.

Det falt uventet mye snø på starten av ekspedisjonen. Tempoet ble betydelig redusert av det hvite pudderet som vi ellers digger på topptur i fjellene hjemme.

Kombinasjonen av bratte bakker og mye nedbør gjorde at vi på enkelte etapper måtte ta av skiene å gå på bena.

Helse for sjelen.

Teltet holdt heldigvis stand mot 52 knops vind. Situasjonen er litt krevende på dette bildet, vi befinner oss på en bre med åpne og skjulte sprekker - sikten er svært liten.