Under tittelen Amundsens barn trekker de fram nordmenns meritter i Antarktis i årets sesong. Og the most significant expedition står altså Ine-Lill og Rita for. Heretter bare kalt to mørke hester!

Uten guide. Den nye ruta fra Vinson til Sydpolen var den lengste nye ruta i år, og en av bare to turer uten guide. Og våre to mørke hester var de eneste som ikke startet ved kysten. Godt at ekspertene vet å skryte skikkelig av dem....

Så for å trekke opp stemningen i retning fest-enden av skalaen, passer det å vise et annet bilde fra Sydpolen. Dette er vel kanskje mer i stil med Ine-Lill og Rita slik vi kjenner dem...

Kurver. Fetekuren går bra - Rita melder i hvert fall at formene deres er på plass igjen! Dessuten har de vært på stranda. Én tur. - Men vi synes det var litt kaldt, sier Rita. Jaja. Etter to måneder i Antarktis er en litt overskyet dag i Brasil med 24 grader pluss ´litt kaldt´??

For som kjent er de for lengst i gang med å dytte i seg kalorier av flytende så vel som fast art, mens de garantert ikke holder forbruket på samme nivå som fram til 25 januar....!

Oppfrisking. Først kommer derfor bildet som inspirerte vinklubben til noen vittige verselinjer under sitt julebord. Rita til venstre, Ine-Lill til høyre.

To trinn ned. Bildet tatt ved ankomst Punta Arenas, etter en bratt netto kalorikurve i Patriot Hills-kantina, kan dere jo bedømme selv. (De har byttet plass). Den litt mistenkelige armføringen skyldes nok at de holder hardt på buksene for å få dem med på bildet....

- Vi har dusjet... Nå skal vi snart til Shackleton bar for å drikke sjampis med noen polfarerkolleger, forteller Rita fra byen med det pulserende livet; Punta Arenas.

Kalorijakt.  Dessuten har de nok planer om å lange innpå mest mulig mat, for tross meskingen i ALE-messa er de fortsatt temmelig skrantete. - Jeg tenker nesten bare på mat, opplyser Rita. Tja, vi kan jo foreslå noen æresrunder med papas fritas etter det som sikkert blir en bedre middag!

Strandliv. I morgen flyr de til Sao Paolo og videre til Santos: - Vi ser fram til noen dager på en strand med parasolldrinker, sier Ine-Lill. God ferie, for en gangs skyld!

Lavere takt. Og for ordens skyld: det kan nok hende nettredaktøren avspaserer litt de nærmeste dagene...med mindre det kommer inn sensasjonelle nyheter eller invitasjon til fest.... For dere som er interessert i ankomst Oslo mm, foreslår jeg å sende meg e-post.

Siden vind og venting, venting og vind blir litt trøttende lesing i lengden, fikk jeg en prat med Sharp for å høre hva han sier om vår duos litt lange skitur. Litt mer skryt skader aldri!

Dreven. Sharp har fulgt dem tett hele tiden underveis, og som en av sjefene for ALE har han selvsagt god peiling på polare meritter så vel som sydpol-statistikk.

Rekordraske. - De har holdt på med ekspedisjonen sin i det stille, og resultatet er fremragende. Hvis de hadde gått den normale ruta, ville de gjort det i rekordfart med 32 dager, mener Sharp.

Tvil og usikkerhet. Som hilsningene viser, har nok flere av oss her hjemme vært litt usikre på om turen ville gå bra. (Det tikket også inn noen mildt bekymrede e-poster underveis, kan jeg røpe). Hva med Sharp og resten av ALE-staben - tvilte de noen gang på at duoen ville nå fram?

Fenomenale etapper. - I starten var vi ikke i tvil, men vi ble pessimistiske da det begynte å gå sakte. Så hentet de seg utrolig bra inn igjen på slutten - de begynte å gå noen fenomenale etapper. At de nådde fram er fantastisk, sier Sharp.

Spesiell skitur. Ifølge operasjonslederen er Ine-Lill og Ritas ekspedisjon definitivt en av de mest betydningsfulle i år. - Ingen andre har prøvd seg på Vinson og Sydpolen. Det er godt gjort å prøve seg - og lykkes, understreker Sharp.

Vel forberedt. Suksess krever selvsagt erfaring, god form, god psyke, og ikke minst god planlegging. - Mange ekspedisjoner er mye mindre organisert og mindre forberedt enn Ine-Lill og Rita, forteller han.

Gramjakten. Dette er jo en gavepakke til temaet gramjakt jeg har skrevet om før, så jeg kan ikke dy meg... Til høyre kan du se et talende eksempel Rita sendte meg før avreise.

Ny rute... Polfarernettsiden thepoles.com beskriver forresten den lange skituren slik ´They have beaten the clock - a new route is open´. Jaja, den løypa må da i hvert fall være svart!

PS om PH. Ine-Lill og Rita er for øvrig fortsatt i Patriot Hills, og flyr kanskje ut i natt lokal tid. Mer info følger så snart jeg hører noe.

- I firetida natt til onsdag er det visstnok et værvindu som ser bra ut, forteller Rita, som vanlig pr satellittelefon. I mellomtida kan de ta livet med ro, for nedriggingen av basen er godt i rute.

Ro, liksom. Jaja, som om disse to polfarerne flater ut lenge av gangen. - Nå vurderer vi å ta en skitur. I går sa jeg nei til det, men i dag er jeg i grunnen klar til å nyte de fine omgivelsene her, forteller Rita.

Bra blest. Mens de fortsatt er temmelig langt fra det jeg vil kalle sivilisjon, har medier land og strand rundt fått øynene opp for deres strabasiøse bragder. Det kan du lese mer om under Mediedekning i menyen til venstre.

Det har nemlig haglet med superlativer fra folk med god innsikt i slike strabaser. Ine-Lill og Rita er nærmest litt forbauset over viraken de ble møtt med. - Vi føler fortsatt at vi bare har gått en lang skitur, sier Ine-Lill. En av de første som gratulerte dem ved ankomst Patriot Hills har gått en mye lengre skitur: Børge Ousland.

Blid basesjef. Staben i ALE har fulgt nøye med ´the Gabrielsen girls´ underveis i de 53 dagene. - En av basesjefene her sto visst og hoppet på stolen da vi nådde Sydpolen, forteller Ine.Lill.

Fartsrekord. En annen av sjefene (´operations manager´) har regnet ut at vår duo har slått Hannah McKeands offisielle fartsrekord (40 dager fra Hercules Inlet) med fem dager, ikke tre som jeg trodde. Ine-Lill og Rita er rekordraske polfarere!!

Party-stayere. ALE kvitterte for beundringen på behørig vis da duoen kom til basen i går kveld. - De spanderte middag og så mye champagne vi ville , så vi var faktisk oppe til klokka fire i natt!

Kjøkkentjeneste. Vår duo pluss tre andre polfarere er de eneste utenom staben igjen. - Staben holder på å pakke ned hele basen her, så i dag har vi hjulpet til med å rydde og vaske litt, opplyser Ine-Lill.

Kalorifest. De skal ta samme fly ut som ALEs ansatte ved Patriot Hills. - I mellomtiden spiser vi sammen med staben, så vi gasser oss skikkelig: bacon, egg, pizza og alt mulig til frokost, forteller Ine-Lill. Dermed er fetekuren godt i gang.

Knokkelhauger. Og godt er det: - Jeg har fire bukser på meg under goretex-buksa, som jeg så vidt fikk på meg i starten. Og Rita kan ikke ligge på magen fordi ribbeina stikker sånn ut, sier Ine-Lill med en latter.

Klar for mer. Uansett er det ikke noe tvil om at spesielt Ine-Lill fortsatt er i storform. - I morges foreslo jeg at vi skulle ta en tur på en av toppene her, men det ville ikke Rita, smålo hun.

Venting igjen? Når de kan reise fra Patriot Hills er fortsatt uklart. - Det blir tidligst i morgen, men trolig ikke før tirsdag fordi det har begynt å blåse igjen, opplyser Ine-Lill.

Mange gratulerer. Fra klokka seks lørdag morgen har det tikket inn en jevn strøm av gratulasjoner til Rita og Ine-Lill. Du kan lese dem under kommentarer - og send gjerne en selv om du ikke har gjort det ennå. - Vi kommer til å sjekke nettsidene så fort vi er tilbake i sivilisasjonen, sier Ine-Lill.

Du finner eldre saker under Fra dag til dag i menyen til venstre