Ine-Lill og Rita nådde Sydpolen 25 januar 2008.

Når nettets Mekka for ekstremturer på ski oppsummerer årets sesong, rangerer de Ine-Lill og Ritas ekspedisjon høyest. Under tittelen Amundsens barn trekker de fram nordmenns meritter i Antarktis i årets sesong. Og the most significant expedition står altså Ine-Lill og Rita for. Heretter bare kalt to mørke hester!

Uten guide. Den nye ruta fra Vinson til Sydpolen var den lengste nye ruta i år, og en av bare to turer uten guide. Og våre to mørke hester var de eneste som ikke startet ved kysten. Godt at ekspertene vet å skryte skikkelig av dem….

Ine-Lill og Rita på Sydpolen 2008

Lang skitur. Rita Glenne og Ine-Lill Hjelm Gabrielsen ønsket å gå en lang skitur, en veldig lang skitur uten å treffe folk. Antarktis er et av de stedene i verden der det er mulig. Damene besteg først det høyeste fjellet i Antarktis, Mt Vinson, før de som de første noen sinne gikk fra foten av dette fjellet inn til Sydpolen. En distanse på 1300km i luftlinje. Ingen hadde gått denne ruten før, eller gjort denne kombinasjonen. Følg damene fra dag til dag gjennom sterkt tidspress, orkan, bresprekker, tung snø, flotte fjell,sol og  nydelige himmelfarger. Hilde Kari videreformidler våre opplevelser og beskrivelser gitt til henne på satelittelefon.

På vei fra Mt. Vinson til Sydpolen

På vei fra Mt. Vinson til Sydpolen

Mt. Vinson og ny rute til Sydpolen
Posted on 14.10.07

En ny og strabasiøs ekspedisjon nærmer seg for Friluftsaktiviteters dameduo Ine-Lill og Rita: Den høyeste toppen i Antarktis – Mt Vinson – og derfra ei lang og uprøvd rute inn til Sydpolen.

Ekstremkulde. Antarktis er verdens kaldeste, mest forblåste og øde kontinent. Da sier det seg nesten selv at den fryktløse duoen fra Aconcagua, Denali og andre kalde eventyr vil være der så lenge som mulig.

68 dager i Antarktis. Ine-Lill og Rita planlegger å reise inn til Antarktis ca 20 november, og blir der sannsynligvis til alle må ut 25 januar. Da stenger nemlig området for alle som ikke skal overvintre.

1300 km med pulk. På de 68 dagene satser de på å komme seg til toppen av Mt Vinson (4862 moh), og gå ca 1300 km derfra inn til Sydpolen langs ei rute ingen har prøvd før.

Lytter til erfarne polfolk. Som vanlig gjør damene alt selv, fra å planlegge rute til å fintelle kalorier. Samtidig lytter de til erfarne polfolk, og har fått gode tips fra travere som Sjur Mørdre og Liv Arnesen.

160 kg last. Mt Vinson til Sydpolen-ekspedisjonen hører til klassen ‘unassisted, unsupported’, og da kan de ikke få etterforsyning eller noe helst hjelp underveis. Dameduoen skal trekke med seg alt de trenger på vei inn til Sydpolen, og hver kommer til å ha 87 kilo fordelt på to pulker.

Rita snakker med Hilde Kari på satelittelefon fra Antarktis

Rita snakker med Hilde Kari på satelittelefon fra Antarktis

Drar dekk i Nordmarka
Posted on 14.10.07

Når planen er å trekke pulk i to måneder på verdens kaldeste og tråeste is, er det viktig å trene seg opp så godt som mulig. Ine-Lill og Rita drar på bildekk for å komme i Antarktis-form.

Lyden av slit. Turgåere på Oslos vestkant både ser og hører dameduoen til stadighet. Tre bildekk hver lager godt med lyd på grusveiene oppover mot Ullevålseter i Nordmarka, akkompagnert av tiltagende pust og pes på vei opp bakkene.

Trening før avreise, senere økte vi til tre dekk og 15kg i sekken

Trening før avreise, senere økte vi til tre dekk og 15kg i sekken

Krevende logistikk. Å planlegge mat og utstyr for to ulike turer, med noe utstyr hit og noe dit, reserveutstyr til Patriot Hills og reparasjonsutstyr er ingen lett oppgave. – Jeg gleder meg til å bli ferdig med denne slitsomme pakkingen, sier Ine-Lill.

Fett. Blant annet har hun og Rita kuttet 7 kg smør opp i passe porsjoner for å øke daglig kaloriinntak. – I går kjøpte vi 13 kg nøtter. Kan vi virkelig trenge så mye? tenkte jeg. Da gikk det opp for meg at vi skal ut på en lang tur…, forteller Rita.

Gradvis fetere. Selv om de har blitt litt matleie av all pakkingen, legger de på seg jevnt. – Vi skal bli tjukke, men samtidig må kroppen venne seg til å få i seg så mye fett, understreker Rita.

Trange bukser. Derfor legger de opp til en gradvis stigning i fettinntaket. Å dømme fra bildene går det ikke så verst –  legg merke til at Ine-Lill ikke får på seg sponsorbuksa lenger…

Pulserende! Damene har ikke har sett særlig annet enn butikker, men har fått et godt inntrykk av byen. – Den virker faktisk litt pulserende. Det pussige er at når du ser folk, forventer du at dette er et varmt sted. Men her er det kaldt året rundt; nå på sommeren er det 10-12 grader, opplyser Rita.

Testet panelet.
Foruten kulde har byen også bydd på regn. Da satt Rita ute og testet sitt 6,75 W solpanel. – Det var en lykkeopplevelse! Alle her sier nemlig at vi minst må ha 12W panel, men i sol og regn lada panelet mitt så det suste, fastslår Rita.

Snart på vent. Alt utstyr og alle kalorier er snart på plass i poser, sekker og pulker. Mandag skal damene på briefing om Antarktis skikk & bruk eller polvettregler. Når de er klarert, er det bare å vente på flyet inn. Etter avtalen går det tirsdag, men kanskje tar de av allerede i morgen.

Bra blest i god tid før start
Posted on 23.10.07

Nå kan du lese et fyldig intervju på engelsk med Ine-Lill og Rita på nettsidene for ekstremfriluftsfolk og andre polfarere: www.thepoles.com

Nettsiden www.thepoles.com er polfareres eget skattekammer av informasjon og nyheter om ville og ekstreme friluftsbragder i polare og andre ekstreme strøk.

Friluftsaktiviteters ekspedisjonsplaner vekker naturlig nok oppsikt i den leiren, og dameduoens planer blir behørig beskrevet her. Dessuten finner du fine bilder fra tidligere ekspedisjoner så vel som turer i vakker norsk natur.

Jakten på trippelmeritter er i gang!
Posted on 11.11.07

I dag setter Ine-Lill og Rita kursen mot Antarktis og tre bestenoteringer: Kombinasjonen Mt Vinson og Sydpolen, ei ny rute til polen – og tidenes lengste ´unassisted, unsupported´skitur for kvinner.

Unik kombinasjon. Friluftsaktiviteters Ine-Lill Hjelm Gabrielsen og Rita Glenne starter i dag reisen mot Antarktis og en kombinasjon ingen har gjort før deg: Først kontinentets høyeste topp Mt Vinson og deretter Sydpolen.

Uprøvd rute. Fra Mt Vinson skal duoen gå inn til Sydpolen langs ei rute ingen har prøvd før dem, og dermed potensielt ukjente utfordringer av både fysisk og psykisk art.

Selvforsynt. Ekspedisjonen legger opp til å klare seg uten etterforsyninger eller annen drahjelp som vindseil ol. På polfarerfagspråket kalles dette ´unassisted, unsupported´. Det betyr at de kommer gå ei lengre rute enn noen kvinner har gjort før dem på denne typen ekspedisjon.

Langtur. Heller ikke mange menn har gått så langt; ruta blir anslagsvis 1300 km. Ei av standardrutene til Sydpolen går fra Patriot Hills og teller 1076 km – ei annen og mye brukt rute er på ca 890 km. Langt nok til å bli polkjendis, men for kort for vår duo…

Først venting
. Ruta fra Oslo går via Puntas Arenas i Chile, hvor damene må vente minst til mandag 19 før de flyr inn til Patriot Hills i Antarktis – og kanskje lenger, avhengig av været.

Elever venter ikke. Mens Ine-Lill og Rita kanskje må vente på ekspedisjonsvær, er Ine-Lills elever på Asker videregående skole i full gang med sine ekspedisjoner. Elevene planlegger alt fra Askers ´Seven Summits´ til å gå høydemetre tilsvarende Galdhøpiggen eller Asker rundt på natta.

Sov ut i Santiago
Posted on 14.11.07

Ine-Lill og Rita rykker stadig sørover. Fra São Paulo fløy de business class til Santiago fordi billigsetene var fylt opp. Hva gjorde de så i Chiles hovedstad? Sov…

– Vi får gjøre byen en annen gang. Og alle byer er vel egentlig like, kommenterer Rita pr sms. Vi noterer dette utsagnet fra en av damene som er på vei til to måneder på ski i et landskap som er nesten totalt hvitt uansett hvor du snur deg…

Sydspissen nådd
. Nå onsdag kveld har duoen akurat landet i Puntas Arenas, deres endestasjon på det søramerikanske kontinentet. De melder at alt er vel – ikke minst inkluderer det bagasjen som kom fram!

Sydligste ´storby´.Puntas Arena hevder for øvrig at den er verdens sørligste, men blir strengt tatt slått av Ushuaia i Argentina. Puntas Arenas vinner derimot konkurransen om størrelse; med drøye 120.000 innbyggere er den dobbelt så stor som konkurrenten.

Pulserende. Sydligst eller ikke, Punta Arenas ligger drøye 1400 km fra kysten av Antarktis. Ine-Lill og Rita må smøre seg med tålmodighet minst til mandag før de kan sette føttene på verdens kaldeste kontinent. De kan jo kanskje finne på andre ting enn å sove i en ´pulserende og moderne by´, om vi skal tro Wikipedia.

Shopping og skjæring
Posted on 18.11.07

7 kg smør, 13 kg nøtter og 20 kg sjokolade er noen av kaloriene Ine-Lill og Rita skal fordele på 210 måltider. – Vi har pakka så mye mat at vi nesten ikke orker å spise, sier Rita.

Det er ikke tilfeldig hva som er med i medisinskrinet

Det er ikke tilfeldig hva som er med i medisinskrinet

Kaos. All pakkingen har satt sitt preg på hotellrommet i Punta Arenas, og personalet har forlengst gitt opp å komme seg inn der for å rengjøre. – Men de har nok skjønt hva vi skal, tror Rita.

Krevende logistikk. Å planlegge mat og utstyr for to ulike turer, med noe utstyr hit og noe dit, reserveutstyr til Patriot Hills og reparasjonsutstyr er ingen lett oppgave. – Jeg gleder meg til å bli ferdig med denne slitsomme pakkingen, sier Ine-Lill.

Fett. Blant annet har hun og Rita kuttet 7 kg smør opp i passe porsjoner for å øke daglig kaloriinntak. – I går kjøpte vi 13 kg nøtter. Kan vi virkelig trenge så mye? tenkte jeg. Da gikk det opp for meg at vi skal ut på en lang tur…, forteller Rita.

Gradvis fetere. Selv om de har blitt litt matleie av all pakkingen, legger de på seg jevnt. – Vi skal bli tjukke, men samtidig må kroppen venne seg til å få i seg så mye fett, understreker Rita.

Trange bukser. Derfor legger de opp til en gradvis stigning i fettinntaket. Å dømme fra bildene går det ikke så verst –  legg merke til at Ine-Lill ikke får på seg sponsorbuksa lenger…

Pulserende! Damene har ikke har sett særlig annet enn butikker, men har fått et godt inntrykk av byen. – Den virker faktisk litt pulserende. Det pussige er at når du ser folk, forventer du at dette er et varmt sted. Men her er det kaldt året rundt; nå på sommeren er det 10-12 grader, opplyser Rita.

Testet panelet.
Foruten kulde har byen også bydd på regn. Da satt Rita ute og testet sitt 6,75 W solpanel. – Det var en lykkeopplevelse! Alle her sier nemlig at vi minst må ha 12W panel, men i sol og regn lada panelet mitt så det suste, fastslår Rita.

Snart på vent. Alt utstyr og alle kalorier er snart på plass i poser, sekker og pulker. Mandag skal damene på briefing om Antarktis skikk & bruk eller polvettregler. Når de er klarert, er det bare å vente på flyet inn. Etter avtalen går det tirsdag, men kanskje tar de av allerede i morgen.

Klare til avgang
Posted on 20.11.07

Nå er 207,7 kg sendt Antarktis-turoperatøren. Ski, breøkser og fem pulker ligger på flyplassen. Da er det bare å vente på flyvær…

– Prognosene for avreise i morgen er dårlige. Det er mye vind – utenfor hotellvinduet er det sol, regn og vind samtidig, meldte Rita i går ettermiddag lokal tid.

Beredt på venting. – Nå starter den mentale oppgaven. Første mulighet er opprigning kl 6.30 i morgen tidlig. Hvis vi ikke hører noe, vil neste oppdatering være kl 10 osv, forklarer Rita.

47 skal flys. Når operatøren får ok i forhold til vær, er det om å gjøre å få de 47 passasjerene hentet på forskjellige hotellene, ut på flypassen, gjennom Securitas og om bord. Alt asap og innen 3 timer.

Amerikansk briefing. – I dag har vi vært på briefing. Det var i god amerikansk stil med mye prat og lite innhold. Vi lærte hvor utsatt tommelen er for forfrysning siden den står rett opp ved skigåing. Dette ble vist med bevegelse. Aldri har jeg holdt tommelen rett opp når jeg holder rundt staven og går på ski. Har du? spør Rita.

Vant til vinter. – Vi er ydmyke og skal være forsiktige. Men nordmenn har en fordel med at vi lærer allerede når vi er små å kjenne etter om vi fryser. Dessuten har vi vært ute en vinternatt før, påpeker Rita.

Fetingen fortsetter. Enn så lenge fortsetter jentene å spise godt, forteller Rita:  -Jeg føler snart det tyter avokado og ost ut gjennom ørene mine. I utgangspunktet er disse smørbrødene gode, men…

Pingvintitting som tidtrøyte
Posted on 21.11.07

Med vind i over 90 km/t er det ikke akkurat snakk om å sette seg i noe fly inn til Antarktis. For å takle ventingen, tyr Ine-Lill og Rita til pingviner.

Fra Punta Arenas er det nemlig ikke all verdens strev å få sett noen pingviner: En fastlandskoloni befinner seg en drøy times biltur fra byen. (Pingvinenes lokale nasjonalpark Parque Nacional Los Pinguinos er litt mer tungvin; den nås bare fra båt).

2000 pingviner. Polfarerne tok landeveien slik de liker, og melder om Magellan-pingvinene at ´De er søte´. Kolonien de så er på ca 2000 pingviner, og som kan bli opp til ca 75 cm høye, og veie drøyt fem kilo. (Stakkars, se opp for oppfetede skislugger med kamera…)

Ttruet art. Neida, vi tar det for gitt at våre damer farer fram med varsomhet. Dette har alle magellanpingvinturister all mulig grunn til å gjøre; denne søramerikanske arten nærmer seg visstnok status som truet. Den største trusselen er oljesøl – utenfor kysten av Argentina dreper dette flere titusentalls pingviner hvert eneste år.

Gull i ull. Hvis de er ferdige med pingviner for en stund, kan det jo hende at de Devold-sponsede damene leter etter gode historier i Punta Arenas. Fra slutten av 1800-tallet opplevde byen nemlig en skikkelig ´wool boom´, etter at myndighetene kjøpte 300 renrasede sauer fra Falklandsøyene. Alt ifølge Lonely Planet, som selvsagt har tråkket opp løyper i Antarktis og deromkring.

Fortsatt feting. Tid til slikt har de i hvert fall en dag til. Vi fikk siste oppdatering ca kl 20.30 norsk tid:  – Det blir ikke flyvning i dag heller. Neste oppdatering er i morgen 0630 og evt kl 10.00. Vi begynner å få kontroll på hvor de gode restaurantene er …, melder Ine-Lill og Rita.

Leave your comment