Etter å ha blitt blåst sideveis i to dager fra Ferslia, banket våre venner på ei dør for å få tips om overnatting. Det ble full uttelling!
Dette høres unektelig ut som et skikkelig Alain-triks: Bank på og spør troskyldig om overnattingssted i nærheten. Et sted hvor nærmeste butikk er fem mil unna…. Rita og Ine-Lill spurte om hunder i tillegg, da Ludo jobber hardt og spiser deretter.
Hjerterom og hytterom. – Dermed fikk vi hundemat de hadde stående og låne flott hytte på gården. Vi blir her på Vera ei natt til?, meldte Ine-Lill blidt mandag kveld. Å bo innendørs var sikkert ekstra deilig etter mye vind.
Det blåste så mye at til og med reinsdyrene trakk ned i dalen…
Renvasket. Ikke nok med husly og hundemat – her var det også tilgang på andre fasiliteter. – Seriøs oppvask etter 50 dager, fastslår Rita.
Oj, det var lenge siden, gitt….
Antivegetar. – Arve og kona tilbød til og med å gjøre innkjøp på nærbutikken fem mil unna. Det blir altså biff i kveld!, meldte Ine-Lill begeistret. Ikke noe kjøttfri mandag- dill her, nei.
Smør, smør, smør. Ryktene ble senere bekreftet per e-post. Vi mistenker at dietten kjøtt og smør smaker aldri så lite av oppfetingsbehov. – Vi spiste opp 1/4 kg smør til et måltid. Såpass må det være, mener Rita.
Smør til alt. Flesk er det eneste som mangler…
Matvrak i Midt-Norge. Ludo fikk selvsagt sitt (riktignok ikke biff, etter hva vi har grunn til å tro). Og jentene må ha vært temmelig sultne – matbildene strømmet inn i innboksen:
