En bølge av velvilje

– Folka er finere enn fjella, fastslår Rita i et lyrisk øyeblikk.

Den som går Norge på langs, får ta del i en særegen subkultur: Det høyst frivillige støtteapparatet som gjerne gjør stas på dem. Med alt fra ull til søtsaker.

Ull, itj toill. Vi har allerede vært innom gratis overnatting og frokost på Væktarstua. Trøndersk raushet fortsatte på veien nordover: Roland Aagård, 7882 Nordli, sponser NPL-ere med praktiske ullsåler.

Kledelig hot pink og lilla til Rita og Ine-Lill.

Stigende teltkomfort? Rita opplyste for øvrig at Roland har mye bra i butikken, som kortreist strøsand. Men jentene var nok særlig fristet av ulltøflene. Økte Ludos last, mon tro?

Roland med ull fra Luss & Busserulleriet. Hjemmeteamet ville ikke hatt noe imot et par blå tøfler…

Skulle tro det var millioner. – Å ja, dere går Norge på langs… er visst en vanlig respons. – En skulle tro det er millioner som gjør det, men det er nok “En, to, mange”-effekten. Når jeg spør om det er mange som har gått hittil i år, er svaret ingen, opplyste Rita på telefon fra Hattfjelldal tidligere denne uka.

Supported heldigvis greit. Før avmarsj Børgefjell var jentene innom en Joker-butikk i Røyrvik. – Da vi gikk, kom dama løpende etter oss med en stor pose Twist så vi kunne kose oss over Børgefjell, forteller Rita.
– Er du ikke glad du kunne ta i mot? spurte vi i hjemmeteamet.
– Hæ? svarte Rita, som hadde glemt den engang temmelig sære ideen om å gjøre turen unaided, unsupported og unødvendig un-koselig, mener vi.

Verdt en omvei. – Å jo, fortsatte Rita da hun hadde fått tenkt seg om…For ut fra Hattfjelldal gikk ruta rett øst, som tidligere varslet. Det var åpenbart verdt omveien for å få boller og gode råd hos Elisabeth og Gunder Garsmark – vi har blitt pepret med bollebilder. – Vi forsynte oss uhemmet; alt gikk ned, melder Ine-Lill.

– Et sjeldent bilde med begge to, uten Ludo, sier Rita. Tja, mer sjeldent med de to uten grønne bokser, mener nå vi… (Foto: Elisabeth og Gunder Garsmark).