Fredet trehusbebyggelse er ikke det eneste fellestrekket med Røros for «et lite sted, med store opplevelser», som de sier det selv.
Søndagens strekk fra DNT-hytta Li Gård ble ifølge Ine-Lill en skikkelig ilddåp med 6 ½ time berg- og dalbane i Lofotr. Målet for etappen i går omtales passende nok som «en god naturlig havn ved den ellers værharde kysten av Dalane». Velkommen til Sogndalstrand!
Tettstedet var det første kulturmiljøet i Norge som ble fredet. En annen førstenotering passer vel så bra for våre roere: Sogndalstrand ligger i Sokndal kommune, den første i Norden som sluttet seg til Cittaslow.
Stikkord: «Det gode liv handler om å ta seg tid til det man har lyst til»
Ikke verst for en kommune som per 1.1.23 hadde 3324 innbyggere i SSBs folketelling.
Perfekt for en hviledag! Neste kommunale slagord fikk jentene teste straks etter ankomst: «I Sokndal har vi ingen turister – bare gjester!» Det viste seg herlig sant:
– Vi hadde tenkt å overnatte på hotellet, men det var stengt på grunn av oppussing, opplyser Ine-Lill. Så de spurte ei dame som kom forbi om hun trodde de kunne sette opp telt på brygga.
– Jada, bare sett opp, svarte hun. Idet vi tok fram utstyr for å sette i gang, kom det noen forbi som insisterte på at vi skulle få bo i deres AirBnB-leilighet med alle fasiliteter, fortsetter Rita fornøyd per telefon fra nevnte leilighet.
Solceller på en fridag. Der er det til og med solceller på taket, så særlig Rita føler seg hjemme. Ikke nok med at elektriker-verten er gjestfri, han har også lovet guidet tur til solcellepanel i nabolaget. Og insistert på å ordne overnatting i Egersund! Vi hadde sant å si aldri hørt om Sogndalstrand før, men må si at det vi hittil har hørt virker fristende. Så lenge vi ikke må dra i mars og det snør!
Ladested. Foruten de fredete trehusene kan Sogndalstrand skilte med verdens største ilmenittmalm-forekomst. Hjørnesteinsbedriften Titania driver et dagbrudd, og sysselsetter ca 240 ansatte. Ifølge snl.no brukes ilmenittmalm hovedsakelig til å framstille titanhvitt.
Riksantikvaren kan på sin side opplyse at Sogndalstrand var et av de mest betydelige ladestedene langs kysten. Et ladested var et tettsted hvor borgerne hadde privilegiet å drive handel, vareinnførsel (lossing) og vareutførsel (lading). Det spørs da, om dagens Sogndalstrand har noe verdt lading med Lofotr i morra…?
Åna-Sira. Et lite PS fra etappen i går: Rita meldte jo begeistret at hun endelig har sett Åna-Sira. Som mange andre har jeg det bare fra værmeldinga på radio, gjerne framført med lett skarring eller et pussig tonefall. Så dagens bonus: Sira er ei elv som renner ut i fjorden Åna. Grensa mellom Rogaland og Agder, eller til og med Vestlandet og Sørlandet, går midt i fjorden. Så nå er våre venner definitivt på Vestlandet!
Ord for dagen
Lovottenn
– Det var kaldt på fingrane når ein rodde i vinterkulda, skriver mine nordlandsbåt-helter Gunnar Eldjarn og Jon Godal. De mener blodet ikke kom fram der en hadde taket rundt årelommen, som er håndtaket på åra. Løsningen er selvsagt ull: Lovotten ble strikket av utvalgt lårull og kardet på en spesiell måte. Dessuten ble den tovet slik at den sluttet godt rundt håndleddet. Ofte ble de strikket med to tomler: Når votten var utslitt på ei side, snudde man den. Det var en kunst å lage lovotter, for de skal være myke, tykke, tette og varme. Den kunsten behersker flere medlemmer i Ritas vinklubb, som nærmest har kappes om å forsyne vår duo med stilig strikk. Imponerende!
Her var det som vanlig mye lærdom å plukke opp! Tusen takk!♥️
Dette blir en real oppdatering på norsk kyst- og lokalhistorie samt flott innsikt i kulturhistoriske detaljer også etterhvert som våre staute roere sluker mil langs vår langstrakte kyst. Utrolig masse flotte og gjestfrie folk befolket disse havnene også! Men hvem lar seg ikke hemningsløst sjarmere av dette prosjektet og disse damene, spør nå jeg?!!
Vi lærer også masse av disse fine innleggene fra Hilde Kari. Tusen takk for at du heier og følger med, det er stas ❤️
Ja, dette var både lærerikt og morsomt! Nå er jeg også med på turen… Fine bilder og jeg venter i spenning på hvor påsken blir feiret.
For et eventyr og så mye morsom informasjon og nyttig kunnskap. Takk til Hilde Kari. Det er så gøy å lese innlegg og blogg.
Veldig stas å følge med på ferden. Og så imponerende at dere gjør dette Ine-Lill og Rita. Lever det gode liv.
Hei og hå, det får så gå!
Håper på å treffe dere her nord!
Ser ut som båten er en åfjording. Hadde en bok som viste alle detaljer og navn. Også rigget med sneseil.